Amsterdam

Om å snakke seg selv opp – eller ned

img_3678-1

Noen ganger når jeg lurer på hva jeg egentlig lærer på skolen eller hva jeg kan bruke det til, må jeg minne meg selv på den lærdommen som kommer som en “bieffekt” av studiene, men som kanskje er vel så viktig å ha som ballast. Det er å være bevisst “tankens kraft” og å huske på at jeg alltid har et valg om hvordan jeg velger å ta stilling til en utfordring – og DET vokser man på! Noen ganger kan ting virke litt uoverkommelig og man kan se litt mørkt på det (se B under her). Men jeg har lært meg (og blir stadig utfordret på) at jeg må unngå å la slike tanker dominere – det hjelper meg rett og slett ikke med å løse oppgaven. Dersom jeg skal få ting gjort, må jeg faktisk snakke meg selv opp – en slags “peptalk”! I dag satt jeg på flyet fra Oslo til Amsterdam etter en innholdsrik og spesiell påske, og mobiliserte hodet mitt for å forberede meg på uka. Jeg skrev A) i notatblokken på mobilen, og tenkte i mitt stille sinn at jeg overhodet ikke egentlig gleder meg til å ta fatt på denne oppgaven, men noen ganger gjelder det å “fake it till you make it”: Om man forteller noe til seg selv gjentatte ganger med stor nok innlevelse, risikerer man å tro på det! Derfor er det så viktig at jeg “spiller av” A og ikke B i hodet mitt nå.

Random påskebilde

A) Nå gleder jeg meg til å ta fatt på den artikkelen i science communication! Jeg er god på å brette opp ermene når det gjelder og jeg får ting gjort når jeg først må. Jeg rydder timeplanen for så mange distraksjoner som mulig, legger ned et minimum av tid til å lage meg sunne nistepakker som er mindfuel og sparer meg tid og penger. Det positive er at jeg allerede har et tema og ca en ferdig formulert problemstilling å ta utgangspunkt i, jeg har også ganske klart for meg hvilken litteratur jeg skal bruke. Akkurat nå virker det riktignok litt uoverkommelig å skulle “tune in” hodet på å produsere 4000 smarte ord innen fredag, men hvordan spiser man en elefant? I biter: Jeg deler opp oppgaven så den blir spiselig. I dag har jeg hele ettermiddagen og kvelden, og om jeg får lagt ned noen gode arbeidstimer utenom jobb hver dag denne uka, er det tilstrekkelig til å komme i mål på en god måte. Jeg er nysgjerrig på å lære mer om bærekraftig byutvikling som tema og jeg er interessert i språk, og casen min gir meg en gylden mulighet til å dedikere tid og fokus på nettopp dette. I can do this and I will do this, let’s go.

B) Angrer litt på at jeg fikk utsatt denne artikkelen i 10 dager pga. Norgesbesøk. Greit nok at skole ikke er “alt” og at det er viktigere ting i livet, men nå har sikkert alle andre levert sin oppgave allerede og jeg føler meg så demotivert av følelsen av å henge etter – jeg har virkelig ikke hodet over vannet akkurat nå. Det er så mange andre ting jeg også burde gjort; catchet opp på artiklene i det nye faget, forberedt gruppepresentasjonen vi skal ha. Hvor skal jeg begynne, hvordan kan jeg få gjort alt? Dessuten la jeg igjen den “hellige”, lille røde avtaleboka mi hjemme i Norge, den jeg liker å klamre meg fast i som gir meg en illusjon av oversikt i hverdagen. I tillegg skal jeg jobbe to skift denne uka – ideelt sett ville jeg dedikert all tid til skole nå. Haff.

Er du flink til å velge A foran B, og snakke deg selv opp når det trengs? :) Det er en treningssak!

Comments

comments