Travel
Leave a comment

Min første airbnb- overnatting

Tungenes fyr - her ble jeg hentet etter en konsert av en grå jeep med en fremmed mann.
Tungenes fyr - her ble jeg hentet etter en konsert av en grå jeep med en fremmed mann.

Tungenes fyr – her ble jeg hentet etter en konsert av en grå jeep med en fremmed mann.

Jeg opprettet profil på nettstedet Airbnb i 2012. For de som ikke kjenner til dette, så er dette altså noe som stadig blir trukket fram som selve manifestet av delingsøkonomien; her åpner private over hele verden hjemmene sine for fremmede, for en relativt billig penge. BnB = bed and breakfast, og uttrykket Airbnb tror jeg kommer av at noen studenter fant ut at om de så bare hadde en luftmadrass, var det faktisk godt nok for mange som egentlig bare trengte et sted å sove for natten, og ville ha et annet alternativ en tradisjonelle overnattingssteder.

Airbnb – hva er greia?

Nettstedet består av brukerprofiler for både verter/vertinner (alle som har en eller annen overnatting å tilby) og reisende fra over hele verden, og hele systemet er basert på tillitt og gjennomsiktighet. Du kan nemlig lese og legge igjen anmeldelser basert på din opplevelse av overnattingsstedet og verten/vertinna, og vica-versa; de kan “rate” hvordan du oppførte deg som gjest. Dvs. synd for deg om du tok deg betalt for leie ut noe som var en lavere standard enn du gav uttrykk for, for om gjesten gir en dårlig anmeldelse, får du kanskje ikke flere gjester. Om du som gjest ikke kom etter avtalen, og var “kjeisam” på noen måte, kan du på samme måte få passet ditt påskrevet og folk gidder ikke godta din forespørsel om å overnatte i deres hus. Verdien her er (minst) tosidig: som gjest får du en affordable overnatting, unik, personlig og med særpreg, og med en annerledes historie/opplevelse med på kjøpet enn om du hadde bodd f.eks. på et hotell. Som utleier kan du i tillegg til å tjene en slant for å stille gjesterommet eller kjellerleiligheten til disposisjon, møte folk fra hele verden og oppleve gleden over å få utøve gjestfrihet, for de som liker slikt. Selv om utbredelsen av “private overnattinger” enkelte steder er en reell utfordrer til hotellbransjen, kan det sies å være positivt for kunden som får mer å velge i. Destinasjonen vil også fremstå som et mer attraktivt besøksmål, ettersom det er større mangfold blant overnattingsalternativene. Genialt, rett og slett. I 2012 ser jeg av innboksen min på dette nettstedet at jeg hadde lyst til å bo en periode på en husbåt på Regents Canal i London, like ved universitetet. Jeg søkte derfor opp noen på airbnb som eide og leide ut en husbåt, for undersøke mulighetene. Jeg misforstod nok litt konseptet da, for jeg trodde jeg kunne bo for meg selv i denne båten i noen uker, som en ordinær leieavtale (Det hadde vært en så awsome opplevelse forresten). Men greia var at han som leide ut, bodde der sjøl og det var ikke lagt opp til noe “bofelleskap”. Men jeg var hjertlig velkommen til leie meg inn for noen dager. Det ble det ikke noe av, men det ble mitt første møte med Airbnb.

Tanker om å leie ut gjesterommet mitt

Nå bor jeg i et hus i Ringebu med et gjesterom som jeg skal leie ut på Airbnb. Jeg har “gått svanger” med dette rommet en god stund nå; tenkt på det, snakka om det, og innreda det til bli et “gjestevennlig” rom. Montert dørlås så gjestene kan ha sitt private rom i mitt private hus. Googlet “guestroom ideas” og blitt inspirert. Det er litt skummelt når man skal begynne med noe helt nytt for første gang. Jeg elsker å ha gjester på besøk, men hvordan kommer det til bli å skulle ønske velkommen vilt fremmede som i tillegg skal dele bad og kjøkken med meg? Det vet man jo ikke før man prøver. Først og fremst gleder jeg meg til terskelen er gått over og jeg har hatt mine første, trivelige gjester på besk. Rommet begynner bli såpass ferdig nå at det ikke er lenge til “svangerskapet” er ferdig og rommet kan gjøres tilgjengelig for booking på airbnb. Det er jo uansett opp til meg hvilke datoer jeg setter rommet tilgjengelig, og hvilke henvendelser/forespørsler jeg godtar, basert på profilen deres og anmeldelsene de har fra tidligere verter. Motivasjonen er hovedsaklig opplevelsen/møtet med ulike folk (nå bor jeg ikke i verdens største land, “utlandet”, lengre, men det hindrer meg ikke i å invitere impulser fra verden hjem til meg!), med pengene som en bonus. Dette blir nok en slags hobby.

Min første airbnb-overnatting

Jeg hadde altså enda ikke benytta meg av airbnb som reisende. Før i går. Jeg tenkte at i forbindelse med denne landsbykonferansen i Randaberg, like utenfor Stavanger, skal jeg jammen benytte anledningen og sjekke alternative overnattingsmuligheter i området. Det mest aktuelle hotellrommet kostet i overkant av 1000 kr. Jeg fant et airbnb rom i nærheten til 281 kr. Anmeldelsene av verten tilsa at han var serviceminded, hygglig og stedet var “value for money”- altså hva bildene og beskrivelsen tilsa. Jeg sendte en melding til vedkommende og spurte om det var ledig denne datoen, og fikk raskt et vennlig svar tilbake om at det var det. Uææ! Jeg hadde noen spørsmål om hvordan jeg kom meg fra A til B, eller rettere sagt fra arrangementet på kvelden (som jeg antok var ferdig en gang mellom 9-10) og til hans hus. Jeg fikk i svar at det ikke var særlig med gode alternativer herfra på dette tidspunket, men at han kunne plukke meg opp om jeg betalte en hundrings for bensin og bompenger. DET hørtes digg ut, etter ha reist og hatt fullt opplegg en hel dag. Jeg takket ja til det, og vi ble enige om at jeg bare skulle sende en melding når jeg fant ut når arrangementet var ferdig. Vi ankom Tungnes fyr for å oppleve intimkonsert med Ole Paus. Gjengen fra landsbynettverket jeg var der med hadde booket seg inn på hotell, mens jeg satt og lurte på hvor i huleste jeg egentlig kom til sove den natta, hvordan kom dette til være? Fikk greie på at konserten var ferdig halv 10, så i 8 draget sendte jeg melding til verten min og spurte om han ikke kunne hente meg da. Det var greit. Jeg følte meg litt som en free spirit backpacker i det vi gikk ut etter endt konsert, de andre mot bilene sine, jeg mot en ukjent grå jeep som skulle stå nede ved vegen.
– Birgitte? Det var mørkt, og jeg så først ikke personen som snakket til meg. -Hei!, vinka jeg mot denne skikkelsen, begeistra, spent og trøtt på samme tid. Når jeg kom nærmere var det en liten, søt kineser med stavangerdialekt. På Airbnb hadde han bare initialene sine, og på meldingene skjønte jeg at han ikke var norsk av opprinnelse, mer visste jeg egentlig ikke, utover gode anmeldelser. Han var blid som bare kinesere kan være, og spurte høflig hvordan konferansen hadde gått i dag. Det var så godt å bare parkere skrotten i et varmt bilsete og slippe å styre med finne ut av transport ellers. Praten gikk lett, og han svingte med glede innom hallen der selve konferansen hadde foregått tidligere på dagen, ettersom jeg hadde glemt igjen noe der. Han hadde jobbet som professor på universitetet i Stavanger, og hadde en doktorgrad i biokjemi. Nå hadde han tatt patent på et isolasjonsmateriale som gjorde at man kan bygge energibesparende hus i energiklasse A, uten at veggene blir typ 1 meter tykke. Materialet produseres i Kina, og dette var visst ganske revolusjonerende. Jeg var jo ganske i stedsutviklingsmodus, så vi snakka litt leilighetsbygging. Han spurte om jeg hadde tid til se på en prototype, og sjøl om jeg var trøtt, var jo dette en så festlig situasjon syntes jeg, at det var det bare å få med seg. Så vi kjørte til et boligområde der han hadde fått kommunens tillatelse til sette opp noen prototyper av noen leiligheter. For meg som er “bortskjemt” på flott byggeskikk og “kardemommeby-hus” i Ringebu synes jeg selve uttrykket på byggene ble for kaldt. Mye stålkonstruksjon og harde former. Men han påpekte at dette var en prototype og at fasaden kan tilpasses og pyntes etter behov og ønske; det var materialet som var poenget her. Med økt fokus på grønn energi og ressurssparing i det som omtales som #livetetteroljen er det nok ikke så dumt å se i de baner som han gjør. Jeg tenkte underveis at dette møtet beriket oppholdet, og at kvelden tok en uventet og interessant vending. Vel hjemme der jeg skulle overnatte, viste han meg til rommet, som lå i underetasjen på huset der han bodde med familien sin. Soverommet var helt som på bildet, enkel standard; to enkeltsenger, en stol og et bord og et skap. Badet var lite og det var ikke akkurat lagt store ressurser i standarden. Men det spilte ikke så stor rolle, det var det jeg trengte og det jeg betalte for. Han gav meg en lapp med internettkoden, og sa at jeg ikke trengte låse når jeg gikk dagen etter. Viss jeg ville, kunne jeg sjekke om han var hjemme, da kunne han kanskje svippe meg til Stavanger sentrum. Viss ikke, gikk buss nr 3. like til sentrum, og busstoppen lå 50 m. nedenfor huset. Perfekt. Jeg la meg og tenkte at dette er en genial måte å reise både billigere og mer interessant. For bli plukket opp etter en lang dag, få privat skyss “hjem”, og et rom sove i, betalte jeg altså totalt 381 kr! Jeg våknet tidlig av at familien i etasjen over tydeligvis var i gang i 6-7 tiden. I tillegg tusla det i gangen og jeg skjønte at det antakeligvis også bodde noen andre gjester på et annet rom litt lengre nedi gangen. Jeg stod opp, tok en dusj, kledde på meg og pakka snippsekken før jeg rusla mot bussholdeplassen.

Serviceinnstillingen og vennligheten til verten, samt prisen, gjorde at disse tingene ikke greide trekke ned netto-inntrykket og opplevelsen av oppholdet. Samtidig synes jeg det var nyttig ha prøvd å stått i en gjest sine sko, nå som jeg snaaart skal debutere som airbnb-vertinne sjøl! :)

 

Comments

comments

Leave a Reply