Det å organisere ting gir meg så mye glede og overskudd at jeg koster på meg en ganske cheesy overskrift her. Dette innlegget er rett og slett en hyllest til konseptet “downsizing” – kunsten å kvitte seg med så mye som mulig av ting og tang man egentlig ikke trenger/ bruker, og få god oversikt over resten. Selv om jeg ikke alltid er like flink til å opprettholde mine egne “systemer”, minner skippertakene meg på at der er SÅ verdt det! Det har vært den fineste sommeren på flere år for min del. Mye deilig dødtid, spontane planer og høy grad av tilstedeværelse. Hakuna matata. Når man plutselig har mer tid til overs enn man er vant til, kan man begynne å kjede seg. Fordelen med det, er økt risiko for å ta tak i “prosjekter” man kanskje har tenkt på lenge, men ikke gjort noe med. Som å rydde i livet sitt! Det vil si rydde i tingene i livet sitt – det blir jo en del etterhvert… I sommer har jeg hatt noen gode “downsizing-økter” som virkelig har gitt mersmak. For greia er at det er smått avhengighetsskapende! Prinsippene kan overføres til ethvert område i livet, og så snart man har jobbet seg gjennom ett område, frister det veldig å “gyve løs” på neste.
Det begynte med at jeg følte jeg bodde i en koffert etter å ha flytta Ringebu-Frya-Amsterdam-Frya i løpet av det siste året. Nok en flytting stod for tur; tilbake til Amsterdam, denne gangen til et bittelite rom med begrenset lagringsplass. Å reise lett og å flytte livet sitt med minst mulig bagasje er en frihetsfølelse og et mål jeg alltid sikter mot, riktignok med varierende suksess. Etter jeg leide ut huset mitt i Ringebu og flytta inn på pikeværelset som en midlertidig base i Norge, bar dette rommet preg av å være stedet hvor de ulike kapitlene i livet mitt møttes; Ridestøvler, kofferter, skole- og arbeidspermer, og klær fra ulike epoker i en salig blanding. Jeg hadde en følelse av å ikke ha oversikt over egne eiendeler, stort og smått, og ønsket å gjøre noe med dette. Hvor mye “stuff” trenger jeg egentlig å ha liggende i skuffer og skap…? Det å ha en deadline er for meg en viktig motivasjon til å få ting unnagjort, og returen til Amsterdam ble fristen for å ha ryddet rommet mitt og i tingene mine. For realz. Jeg leste nettopp i en bok at Paul McCartney titulerte et album “Memory Almost Full”. I følge forfatteren gjenspeiler dette overflodssamfunnet vi lever i; det at vi fyller opp alle minnebrikkene våre med skrot. Det er jo ikke bare minnebrikkene som har en tendens til å fylles opp, her i gården flyter det til tider både i veska, i klesskapet og generelt de stedene der man har ting. Alt er selvsagt ikke skrot, men hvordan har det seg f.eks. at man har et fullt klesskap men ofte føler at man ikke har noe å ha på seg? Jeg tror det skyldes mangel på oversikt, og det er nettopp det jeg søker å få mer av når jeg får “rydde-ånden” over meg. For å få (og beholde) oversikt, hjelper det gjerne å ha færre og mer gjennomtenkte ting i utgangspunktet, og her ligger altså utfordringen; “downsizing” på godt norsk.

God-følelsen etter å ha tatt en skikkelig opprydning hjemme og levert 3 Ikea-poser med klær og sko til UFF. Neida. Joda…
Downsizing-prinsippet handler vel egentlig om å være ærlig med seg selv om hva man egentlig bruker og trenger, hva man ønsker å ta vare på av affeksjonsverdi, og å ha selvdisiplin nok til å skjære gjennom og kvitte seg med det andre. Gi bort eller selge det som er like fint, og kaste det andre. Jeg prøver først å prakke tingene på søstrene mine eller andre familiemedlemmer, og det som blir til overs går til UFF. Jeg registrerer den voksende gjenbrukstrenden med Jenny & Co i spissen, men har enda ikke testet f.eks. Tise. Uansett, jeg tror jeg kvitta meg med 3 Ikea-bager med klær, sko, gamle H&M vesker og lignende i sommer, og jeg følte meg tilsvarende antall kilo lettere til sinns. Målet mitt er å ikke ha mer enn det jeg trenger (noe som selvsagt er relativt, men så lite som mulig) og av bra kvalitet – kvalitet foran kvantitet. Når man har færre ting, er det også lettere å ta bedre vare på det man har. Gi det en fast plass så man vet hvor man har det, reparere det når det går i stykker og sørge for at det er i god stand. Enkle gleder i det siste har derfor vært f.eks. å investere i en god Samsonite koffert, og samtidig kvitte seg med gamle, billigere kofferter med ødelagte hjul og kranglete glidelåser. Smøre ridestøvlene mine og samle rideutstyret på ett sted. Selge unna en dressursal jeg har hatt liggende i flere år fordi den er så god å sitte i at jeg ikke har greit å kvitte meg med den. Sannsynligheten er liten for at jeg kommer til å skaffe meg hest som passer salen (enn motsatt) i fremtiden, så nå var pengene mer kjærkomne. Følelsen av å åpne en dør inn til et ryddig skap eller dra ut en skuff og vite på forhånd akkurat hva som finnes der, er banalt tilfredsstillende. Når det gjelder ting med affeksjonsverdi som jeg sparer på, så er det først og fremst minner om opplevelser jeg har hatt. Jeg er dessverre ikke så flink på scrapbooking og å lage album (selv om jeg kunne ønske det), men jeg har noen små esker med minner fra ulike epoker og eventyr. En eske fra da jeg reiste rundt i Mexico, èn eske fra London-livet, og nå en ny eske for Amsterdam-livet. Billetter, notater, nips, kvitteringer og lignende “hverdags-suvenirer”. For meg er det verdt å ta vare på – kanskje det forandrer seg i fremtiden.
Jeg kom i mål med rommet mitt; tok ut alt av skuffer, skap og hyller, vasket, gjennomgikk og sorterte, kasta ut og rydda på plass det som ble igjen. Mental detox! I tillegg kom jeg langt på vei med å rydde i gammelt hesteutstyr i stallen som har hopet seg opp gjennom årenes løp. Prosessen med å rydde og kvitte meg med ting føles som noe av det lureste jeg gjorde i hele sommer! En bonus (i tillegg til de åpenbare positive effektene for miljø og lommebok) er at man føler man får frigjort “mental kapasitet” og overskudd. Hvor zen det enn høres ut, så funker det iallefall slik for meg. Det er skrevet hundrevis av bøker om rydding og “downsizing”, og nettet er fullt av inpirasjonsartikler så det er bare å google i vei om man vil lese mer om dette. Etter en tidligere insta-poll å dømme er ikke dette konseptet helt fremmed for folk, så jeg regner med at det er flere enn meg som finner glede i å organisere og rydde! ;) Om noen har tips til inspirerende nettsider, blogger eller lignende om dette temaet, så er det bare å fyre løs.
Sen søndagshilsen fra mikro-rommet mitt i Bosboom Toussaintstraat <3