Destination development, Technology, Travel, Villagelife
Leave a comment

Landsbykonferanse og tankespinn

La Mone

I går kom jeg hjem etter et par dager på reisefot, og med hodet fullt av inspirasjon! Så fullt at jeg var nødt til å skrible ned litt før jeg “landa helt” vel hjemme. Når jeg leser det jeg har skrevet i etterkant, ser jeg at dette er et sammensurium av tema som kanskje ikke har en åpenbar rød tråd, men så skriver jeg heller ikke for noen annen grunn enn delvis å oppsummere for meg selv, og delvis dele begeistring og tanker rundt ulike idèer.

“Du eier ikke merkevaren din selv”

Anledningen var at landsbyen Randaberg, som ligger like utenfor Stavanger, arrangerte Landsbykonferansen 2015 for 5.året på rad. Jeg var veldig imponert over programmet de hadde satt sammen; relevant, interessant og lærerikt! Spesielt morsomt er det høre både arkitekter, reklame- og næringslivsfolk folk snakke om ting som funker i forhold til å skape et attraktivt og levende sentrum, mens jeg noterer meg at “jøss, det er jo akkurat slik vi gjør det på Ringebu- riktignok på vår måte, men essensen er den samme”! Det blir en bekreftelse på at man er på riktig veg. Tillot meg legge igjen den bluge Gudbrandsdølen hjemme og foreslå for foreleseren fra arkitektkontoret i København at hun bare kunne bruke Ringebu som eksempel, noe hun satte stor pris på! :) Gjenstår se om det blir gjort (i den grad jeg får vite om det uansett), men det er jo bare sende over litt info. Ringebu sentrum blir allerede brukt som eksempel i andre sammenhenger innenfor by- og tettstedsutvikling, og dette er selvsagt en omdømmebygging i seg selv. Merkevaren skapes gjennom historiene folk snakker om, det er det som gjør det så spennende; du eier ikke merkevaren din selv, den lever litt sitt eget liv og oppstår fra opplevelser og sanseinntrykk folk får. Derfor er det til syvende og sist opplevelser, stemninger og inntrykk som “selger”- det er det folk prater om! Folk husker ikke hva du sier, men derimot hvordan du får dem til føle seg, etc.

20151001_170325

Trender i samfunnet – delingsøkonomi + teknologi + landsbyliv = sant?

Anyways, det er viktig se til andre som jobber med de samme utfordringene, lære av hverandre og ikke tenke at “vi vet best” eller ikke trenger påfyll utenifra. Dersom man er “fornøyd” kan det fort bli en sovepute på bekostning av nytekning og kreativitet, og vips har verden- og kundene/innbyggerne/besøkende- gått videre. Jeg nikker anerkjennende til utfordringene som trekkes fram og som små sentrum står overfor. En liten landsby midt i Gudbrandsdalen opererer ikke i vakum i forhold til resten av verden, men trendene i samfunnet setter konteksten og premissene like mye her som hvor som helst ellers. Et veldig relevant eksempel synes jeg er den mye omtalte delingsøkonomien som ruller innover ulike bransjer, og som baserer seg på akkurat de samme verdiene som en landsby i stor grad er tuftet på, nemlig åpenhet, tillitt, samhold/samarbeid og gjennomsiktighet. Jeg tror “landsbylivet” i fremtiden får en slags renessanse i kjølevannet av økt fokus på nettopp dette. Dele på ressursene. Tilgang fremfor eierskap. Tilgang er fleksibelt og skalerbart. Vi streamer musikk og film fremfor eie. De som kan tilby “når det passer meg- hvor det passer meg”-tilgang blir vinnere. Ny teknologi åpner for nye kommunikasjonsformer og løsninger som muliggjør nettopp dette. Man kan peke på, og klandre de “korttenkte” kundene som handler på nett i stedet for lokalt, eller du kan søke å tilpasse deg og forretningsmodellen til å tilby begge deler – på kundenes premisser. Den nyeste nisjebutikken i Ringebu, La Mone, er et eksempel på det; Mona startet med nettbutikk, som har blitt drevet s bra (i stor grad tuftet på digital markedsføring) at det etter hvert har åpnet for et utsalg i form av en slags “boutique” med klær/interiør/gaver. Når det er rolig i butikken, pakkes og sendes produkter. Nå har det i tillegg blitt en liten kaffebar i denne butikken. En merverdi for sansene, en ekstra grunn til stikke innom.
La Mone

“Culture eats strategy for breakfast”

En annen trend jeg merker meg er “open innovation” – et begrep som kanskje kan sees i sammenheng med delingsøkonomien, for det er deling det handler om. Deling av kunnskap, erfaring, problemstillinger på tvers av bransjer, miljø og sektorer- og aldersgrupper?? For helhetlig samfunnsutviklig må de ulike aktørene komme sammen og tenke i felleskap; næringsliv, akademia/forskning, huseiere, lag og foreninger, kommune/offentlig+++. Det er ikke bare enkelt tilrettelegge for dette i et samfunn der nettopp alle tenker “når det passer meg, hvor det passer meg”. Særinteressene kommer lett foran fellesinteressene. Ansvarsfølelsen stopper ved dørkarmen til egen butikk, man har ikke akkurat svart belte i samarbeid og helhetstenking. I Ringebu opplever jeg tvert i mot at det er en “open innovation”-kultur. Det er høy takhyde for idèer, folk snakkes “over gjerdet” og driftige ildsjeler tar tak i ting. For utvikling kan ikke vedtas. “Culture eats strategy for breakfast!” Dette oppfatter jeg er mye av nøkkelen til hvordan/hvorfor Ringebu har utviklet seg positivt. Og dette er essentially det som gjorde meg nysgjerrig på å ta sjansen og flytte hit i første omgang. Det er en overvekt av folk som ser et helhetsbilde. I stedet for meg og mitt, er det oss. Og det jobbes på ulike måter med mobilisere en bredere gruppe for at denne kulturen kan få sterkere fotfeste. Det er superspennende og utfordrende på samme tid!

 

Gamification & The Internet of Things

Noe annet jeg har registrert som et spennende “fenomen”, eller trend, er “gamification”. Kanskje nerdenes hevn? I mangel på en bedre måte forklare dette på, bruker jeg denne definisjonen som jeg fant på det store internett:
Gamification er først og fremst en velkjent metode for å øke engasjement. Det er også et effektivt middel for å digitalt engasjere mange mennesker og store grupper av gangen, og motivere dem til å endre atferd og utvikle ferdigheter. Det å motivere folk er egentlig ikke noe nytt i seg selv, det som er annerledes, er at man baserer seg på en digital modell for engasjement for å skalere motivasjon til store grupper av mennesker om gangen. Nettopp av denne grunn er Gamification et ypperlig verktøy for alle typer bedrifter som ønsker å engasjere sine kunder og partnere, eller som ønsker å motivere sine ansatte.

Kanskje dette kan brukes i en form for lojalitetsbelønning for besøkende i landsbyen? Tenk om noen dyktige teknologihoder/studenter kunne utvikla et spillbasert konsept som kan benyttes i stedssammenheng for å øke besøksattraktiviteten? Tror det ville være ganske nytt. Vil gjerne høre om det viss noen vet om noe slik. Dette minner meg for øvrig om et annet “buzzuttrykk”, nemlig “The internet of things”. Internett har gått fra være på bordet (stasjonær pc), til fanget (laptop) til hånda (smartphone) til omtrent å være “en del av kroppen” (apple watch, google glasses). Treningsapper som RunKeeper er vel et eksempel på noe som både representerer en slags gamification (belønningssystem i form av poeng etc. som “gjør treningen til en lek”) og “the internet of things”- du kan ha internett med deg/på deg over alt- alltid. I forlengelsen av slike tilsynelatende nerdete teknologi-ting jeg ikke skjønner så mye av annet enn at det er viktig, og kommer til bli stadig viktigere i samfunnet, tror jeg at de som mestrer programmering/koding og snakker “algoritmespråk” har en kjempefordel i framtida. Det er vel faktisk påstått å ville bli en del av skolens grunnopplæring i framtida.

FB_IMG_1443830602479[1]

Ja til flere sentrumsleiligheter!

Tilbake til Randaberg! Jeg representerte altså Ringebu som en del av et “landsbynettverk” av noen andre steder i Norge som jobber med lignende stedsutvikling som Ringebu, hvorav nettopp Randaberg er en av dem. Det som slo meg var hvor mange leiligheter det var i sentrum her! Det er ønskelig med fortetting i Ringebu sentrum. Mer effektiv arealutnyttelse gir et mer kompakt og innholdsrikt sentrum. Flere folk som bor her gir mer liv, aktivitet, attraktivitet, handel og generell utvikling av bostedskvaliteter. I Randaberg var det i det lille sentrumet flere gater med forretning i 1.egt og leiligheter i 2. og 3. Nå er det et par-tre leilighetsprosjekt på gang i Ringebu, noe som er veldig spennende og positivt. De ligger imidlertid ikke i sentrumskjernen. Utbyggings/fortettingsmulighetene i sentrum bør nok synliggjøres tydeligere, uavhengig av grunneier og potensiell utbygger. Nuvel.


 

Det jeg egentlig ville fortelle om var en del av turen jeg var spesielt spent på – nemlig min første overnatting som airbnb-gjest!! :D Tror jeg lager et eget innlegg for det, for de som er spesielt interesserte. Les her om hvordan jeg gjorde stikk motsatt av det mamma har lært meg; jeg satte meg i en fremmed mann sin bil for bli kjørt hjem til hans hjem og betale 281 kroner for å overnatte.


 

Moments in Stavanger

For oppsummere resten av turen så bar det rett til Tungenes fyr etter konferansen for en intimkonsert med Ole Paus. Har ikke noe særlig forhold til han, bortsett fra sangen “mitt lille land” som fortsatt gir meg sterke assosiasjoner til samholdet etter 22.juli. Men for en fin type! Hjertevarm musikk og finurlige spissformuleringer og betraktninger. Som “i kjølevannet av et kulturhus følger bare ubetalte regninger” (etter en oppfordring til Randaberg om ikke bygge kulturhus, men bygge kultur). Det må sies at dette fyret hadde en arena og omgivelser som gikk et eventuelt kulturhus en hy gang :) Konserten var flott, men jeg var rimelig trøtt i trynet på slutten, ettersom jeg måtte reise så tidlig fra hjemme (05.00!) for rekke tidlige tog og fly. Senga var god når jeg kom så langt! Neste dag tok jeg bussen til Stavanger, skulle møte Ragnhild for en snarvisitt før jeg vendte snuten mot innlandet igjen. Trivelig kunne beske venner på ulike kanter av landet og i verden! Når jeg gikk av bussen hadde jeg ingen formening om hvor jeg var eller hva jeg skulle, bortsett fra at jeg ville spise frokost og jobbe litt før jeg skulle møte Ragnhild når ho var ferdig på jobb for dagen. Jeg er en “tar det litt som det kommer” type. Jeg har aldri vært i Stavanger før, og kunne sikkert gjort litt research på forhånd for finne ut av hvor jeg burde spise på denne lille tiden jeg hadde til rådighet. Men å ta bort spontaniteten og gleden ved utforske tar jo bort noe av “the beauty of travelling”! Jeg slo opp TripAdvisor, søkte på “her er jeg nå” og fikk en liste over de beste restaurantene/cafèene. De lå en rusletur unna, og tok meg til det som må ha vært “hjertet” av sentrum; fine, trange gater, en torgplass med grønnsaksboder m.m..

hhh

Her var det et bakeri som het “Godt brød”, som var riktig så trivelig. Med wifi, selvsagt, det sjekket jeg før jeg valgte å slå meg ned. En frokost, litt mailer og en cappuchino senere møtte jeg Ragnhild på naprapatklinikken der ho jobber, og vi rusla hjem for en snarvisitt før jeg fikk skyss til flyplassen. Få timer senere var jeg hjemme i landsbyen, rikere på både inspirasjon og pågangsmot i forhold til jobbe for økt bostedsattraktivitet gjennom levende sentrumsutvikling.

 

Comments

comments

Leave a Reply