Kafèkos og folkeliv i gågata en torghandellørdag om sommeren. Foto: Birgitte Bay
Det langsiktige arbeidet med å utvikle Ringebu sentrum som «det attraktive midtpunktet i Gudbrandsdalen» har ikke gått upåaktet hen. En gjennomgang av «Ringebus CV» viser at den lille landsbyen gjennom flere år har høstet god kritikk blant nasjonale myndigheter og fagfolk for sitt arbeid med byutvikling. Det har kommet til uttrykk på flere måter, og denne artikkelen søker å gjøre en oppsummering av utmerkelser og referanser i denne sammenhengen.
1. Statens Bymiljøpris (2011): Årets tema var «uterom og møteplasser» og i Ringebu fant juryen et «tettsted med urbane kvaliteter».
– Det er med stor glede jeg kan si at Ringebu er vinneren av Statens Bymiljøpris 2011. Befolkningen, næringslivet og kommunen har sammen gjort mye for å skape et bysenter som gir befolkningen lyst til å samles. Dette kan inspirere utallige norske småbyer og tettsteder til fortsatt innsats for et bærekraftig bymiljø, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Foruten Ringebu var følgende byer med i finalen for å vinne årets pris: Skien, Larvik, Moss og Hamar. Les mer om Statens bymiljøpris her. Les saken i lokalavisa GD: Ringebu vant bymiljøprisen
Du har kanskje ikke tenkt over det når du har gått forbi, men denne plaketten henger på Jernbanegata 9, utenfor lokalene der Hedvigs Hudpleie holder til i dag!
2. Norske gater og plasser – våre viktige byrom gjennom 200 år (2012)
Gode møteplasser og offentlige rom gjør byene bedre å leve i. Godt bymiljø gjør byene mer attraktive som reisemål og gir næringslivet bedre utviklingsmuligheter, mener Riksantikvaren og Statens vegvesen, som står bak prosjektet “Våre gater og plasser”. Gater og plasser har til alle tider formet norske byer og gitt dem identitet, de er viktige sosiale arenaer og forteller om byens utvikling, ambisjoner og særpreg. Formålet med prosjektet er å skape økt bevissthet om betydningen det offentlige rom har i byene våre. Boka presenterer viktige gater og plasser i 37 norske byer, og setter det offentlige rommet inn i en kulturhistorisk og sosial sammenheng. Boka er skrevet av arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn med bilder av Guri Dahl, og er utgitt på Forlaget Press. Ringebu er omtalt på s. 206-2013. Les om prosjektet her.
3. Senter for byøkologis eksempelsamling “Uterom for en billig penge” (2012)
Senter for byøkologi har på oppdrag for Norsk Form Stiftelsen for Design og Arkitektur utarbeidet eksempelsamlingen “Uterom for en billig penge”. Gjennom å vise eksempler på ulike typer vellykkete og rimelige uteromsprosjekt i byer og tettsteder i Norge håper de å kunne inspirere og bidra til at aktører som jobber med by- og stedsutvikling kan komme i gang med egne prosjekt. Les eksempelsamlingen her.
4. Finaleplass i konkurransen om Statens pris for attraktivt sted (2013)
Statens pris for attraktivt sted ble delt ut fra 2012 til og med 2014. Av hele 385 nominerte i 2013, stod 5 igjen i finalen, hvorav Ringebu var en av stedene. Norheimsund gikk av med seieren. Prisen er nå slått sammen med Statens Bymiljøpris og videreført under navnet «Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling». Statens pris for attraktivt sted ble delt ut for å hedre kommuner og/eller andre aktører som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktiv sted å bo, arbeide, drive næring og besøke. Prisen var i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Distriktssenteret var sekretariat. Les juryens vurdering av finalistene her.
5. Miljøverndepartementets eksempelsamling “Handel i sentrum – eksempel på byintegrert handel” (2014)
«Miljøverndepartementet har ønsket en samling eksempler på butikklokalisering og kjøpesentre i sentrumskjerner i byer og tettsteder: Hvordan er de formet og hvordan fungerer de? Hvordan kan en slik lokalisering av handel på en god måte løse befolkningens behov og bidra til en sentrumsutvikling innenfor en eksisterende bystruktur, på en bærekraftig og attraktiv måte? Denne eksempelsamlingen viser noen alternativer til eksterne kjøpesentre og big box-handel utenfor bysentre. De er hentet fra Europa og Norge, med sikte på at de skal kunne ha overføringsverdi til norske byer og tettsteder. Det er eksempler utviklet gjennom de siste århundrene og bygget i vår tid, alle bygget ut og prøvet gjennom en tid». Les eksempelheftet her.
6. Dansk Bygningsarv (2016): Omstilling af lokalbyen – en guide med international inspiration
Publikasjonen ble utgitt med støtte fra Landdistriktspuljen under Erhvervs- og Vækstministeriet, og samler «viden om lokalbyers situation, muligheder og udfordringer og giver international inspiration til, hvordan lokalbyen kan omstilles». Ringebu er med som eksempel i selskap med andre tettsteder i Sverige, Tyskland, USA, England, Holland og Skottland. Publikasjonen ble presentert av seniorkonsulent og arkitekt Esben Dannermand Frost i København i mai 2016.
7. NRK kronikk: «Norske tettsteder – en nasjonal tragedie» (2016)
Ringebu er av kunsthistoriker Daniel Johansen trekt fram som et «lykkelig eksempel» i en kronikk om opplevelsen av norske tettsteder. Kronikken ble publisert på nrk.no i august i 2016: «Ser man på fotografier av norske tettsteder før krigen, innser man fort at forestillingen om at Norge ikke hadde landsbyer er helt feil. Tette og store trehusmiljøer samlet rundt gater og plasser var heller regelen enn unntaket i det meste av landet. De få kommunene som har vært velsignet med generasjoner av framsynte politikere har klart å ta vare på dette særpreget. Et lykkelig eksempel er Ringebu som har ivaretatt sin trehusklynge og til og med omgjort den bitte lille hovedgaten til en gågate. For dette fikk lille Ringebu, som landets første bygdesenter, Statens bymiljøpris i 2011 og utkonkurrerte med det byene Skien, Hamar, Moss og Larvik. De fikk det fordi de klarer å kultivere sitt sentrum slik de fleste byer burde, men ikke får til.»
“Ringebu by night”. Foto: Tor Ivan Boine
8. «Landsbyforedraget» – etterspurt og fremført rundt 50 ganger fra 2011
Britt Åse Høyesveen flyttet til Ringebu sentrum i 2001, og allerede året etter var hun med på å starte den tradisjonsrike torghandelen i gågata. I 2007 åpnet hun landsbyens første B&B, Jonsgård seng og frokost. Høyesveen har med sin kompetanse innenfor stedsutvikling og medvirkningsprosesser vært sentral i en rekke arbeidsgrupper for utvikling av sentrum, både som privatperson og i kraft av sitt arbeid i Ringebu kommune. Noen eksempel er etableringen av Landsbygalleriet Ringebu, utviklingen av området langs Våla elv, og den populære lekeplassen. Etter utdelingen av Statens Bymiljøpris fikk flere opp øynene for arbeidet som hadde foregått i Ringebu, og Høyesveen har blitt en etterspurt foredragsholder av både fylkeskommuner, kommuner og næringsforeninger med sitt energiske og inspirerende «landsbyforedrag» som omhandler suksessfaktorene for Ringebu sentrum. Fra 2011 har foredraget blitt etterspurt og fremført rundt 50 ganger rundt om kring i Norge.
Britt Åse Høyesveen intervjuer en ung syklist under en torghandellørdag i sentrum. Foto: ukjent
9. Dagbladet. “Debatt: Byutvikling. Tettstedene konkurrerer no om å døy”
-På tross av ein ny E6, er hovudåra mellom Oslo og Trondheim iferd med å bli øydelagt. Oppover heile Gudbrandsdalen, gjennom Peer Gynts rike, nasjonalparkar og viktig kulturhistorie, konkurrerer tettstadane no om å døy, sier Siri Holmboe Høibo, prosjektleder, arkitektur og byutvikling, Norsk design- og arkitektursenter.
Vala me gjer i dag vil påverke livskvaliteten til generasjonar framover, og dét fortener modige politikarar som både held liv i sentrum og eigne løfter. Politikarane i Vågå har no valet mellom å vere med i konkurransen og bidra til Gudbrandsdalens fall, eller dei kan velje å satse på sentrum som dei har lova. Med det kan dei velje å spele på dei lokale eldsjelene og kvalitetane dei er så heldige å enda ha, som så mange andre kommunar misunner dei, og som Ringebu bl.a. har fått Statens bymiljøpris for. For framtida til Vågå, men óg på vegne av resten av Norge, vil eg sterkt anbefale det siste.