21.august 2014 kjøpte jeg et lite hus i Vålemogata 9 i Landsbyen Ringebu! Huskjøpet var ikke noe jeg hadde tenkt på lenge, siden planen egentlig var å bo hjemme på Frya, 10 minutter unna.

Jeg innså imidlertid etter hvert at det ville være hensiktsmessig å gå «all in» i jobben med å skape bolyst i Ringebu – practice what you preach, live the brand etc.! Ved å flytte til Ringebu og dermed bli en fullverdig «Ringebuing», ville jeg lettere kunne sette meg inn i situasjonen til målgruppen jeg skal jobbe med i prosjektperioden på 3 år. I tillegg var tanken på et helt eget krypinn selvsagt forlokkende!

Muligheten bød seg til å kjøpe et hus sentralt i Ringebu, med gangavstand til både jobb, togstasjon, butikker og øvrige sentrumsfunksjoner. Med alt det spennende som står på agendaen i forhold til stedsutvikling i Ringebu de neste årene, ble jeg mer og mer sikker på at det ikke var feil å kjøpe nettopp her. Ringebu ER et attraktivt tettsted! Jeg likte dette lille «landsbyhuset», og så potensialet til å kunne få det veldig hyggelig her.

Anyways, samme dag (!) som jeg overtok nøklene til huset fra 1947, begynte jeg i ny jobb. Mye skjedde på en gang og jeg skjønte vel raskt at oppussingen ikke akkurat kom til å bli ferdig i løpet av et par uker… Det var en eldre dame som hadde bodd her, og det hadde stått tomt i en periode. Huset var for så vidt innflytningsklart, og selger hadde «pynta brura» med hvitmalte vegger og delvis nylagt parkett. Det var allikevel noen grep unna ønskelig standard, og siden jeg slapp unna relativt billig (hvor får du ellers kjøpt et hus med hage, parkeringsplass, stor veranda, kjellerboder, to etasjer og 2 soverom til under 1 mill.?) hadde jeg litt økonomisk armslag til å pusse opp!

Siden ingen av mine barndoms/studievenner bor her (enda), ble målet å tilrettelegge for et «venne-vennlig» sted med gode muligheter for besøk fra fjern og nær. Dvs. oppholdsrom som inviterer til lange middager, mange glass og god stemning, og tilstrekkelig med overnattingsmuligheter. I bunn lå stikkord som atmosfære og personlig «landbsbypreg», kombinert med mer moderne stiler. Dette skulle bli en base for både ro og arbeid, og fest og moro! Jeg «prøvebodde» huset et par måneder for å bli litt kjent og få en følelse av hva som måtte gjøres, utover det mest åpenbare. Når oppussingen skulle begynne for alvor, flyttet jeg tilbake til Frya for anledningen.

Det viste seg raskt at jeg hverken hadde tid eller interesse av å detaljplanlegge ting som malingsfargevalg, baderomsarmatur og gulvbelegg, og resultatet har blitt en noe tilfeldig tilnærming hvor både jeg, familien, rørleggeren Lars og en gjeng glade litauere har satt sitt demokratiske preg på oppussingen. Tjohei! Har vært bekymret for resultatet mer enn èn gang, men det viser seg at resultatet kan bli bra selv om man ikke detaljplanlegger alt, men er åpen for at vegen blir til mens man går… Det gjelder visst for oppussing også! Fleksibilitet trumfer ofte perfeksjonisme.

Siden jeg har vært i den heldige situasjonen at jeg har bodd hjemme mens oppussingen har pågått, har det ikke vært hastverk med å få det ferdig. Oppussingen har gått sakte men sikkert fremover, imellom andre prosjekter jobb og privat. Huset har fått en real «makeover» innvendig i løpet av vinteren, og til sommeren blir det lagt opp til husmaling, hagejobbing, grilling og dugnadsarbeid i sola! Med uvurderlig hjelp hjemmefra, både med mye praktisk arbeid, veiledning og byggeleder-rolle, begynner det lille huset mitt i Vålemogata 9 virkelig å skinne, og jeg gleder meg veldig til å flytte til Ringebu!