London
comments 4

Fredag kveld med en hjemløs i London

Viv-an-Unseen-Tours-guide-leads-a-group-of-tourists-through-London.-Photo-via-AFP.

Som student i London blir man fort fanget av hverdagen. Dagene forsvinner raskt mellom forelesninger, seminarer, trening og ikke minst transport til og fra de ulike stedene. Jeg falt pladask for London når jeg bodde her for første gang i 2008-2009 og tenker ofte tilbake på alle de fantastiske, herlige og eventyr-aktige opplevelsene byen hadde å by på. Samtidig må jeg innrømme at jeg ikke har vært like flink til å utforske London den siste tiden, som dengang da. Folk kan bo et sted i mange år for først å besøke hovedattraksjoner og severdigheter i et krampetrekk siste helgen før de flytter, fordi de “kan ikke ha bodd her uten å ha gjort det”. Jeg vil ikke bli en av dem.

Jeg har bodd i Bayswater, Wimbledon, Mile End, Wood Green og nå tilbake til Bayswater, ironisk nok i leiligheten over der jeg bodde første gang jeg flyttet hit. Jeg har gjort og sett mye i mange bydeler, men fortsatt har jeg følelsen av at tiden går fort og det er så mye spennende jeg fortsatt vil gjøre her!

I går gjorde jeg og Christoffer, klassekamerat og tidenes kuleste fyr fra Fredrikstad, noe med den saken. Vi meldte oss på en litt annerledes omvisning.

“Unseen Tours- London`s Street Voices” er omvisninger i forskjellige bydeler arrangert av hjemløse eller tidligere hjemløse i London. De viser en litt annen side av byen enn glansede, typiske “London Turist Tours” gjør. Jeg husket å ha sett en reportasje om dette for lenge siden, men det var helt tilfeldig at jeg kom over nettsiden og kjente igjen en av de mest karismatiske, fargerike og minnerike damene man kan komme over; Norske Vivi, eller “Viv” som hun kaller seg fordi engelskmenn har vanskelig for å uttale Vivi. Det er vanskelig å beskrive henne med ord og heldigvis kom jeg over en liten filmsnutt fra en reportasje VG hadde gjort for et par år siden.

Viv-an-Unseen-Tours-guide-leads-a-group-of-tourists-through-London.-Photo-via-AFP.

Vivi har bodd på gata i London i flere år og tok oss med “bak fasaden” og inn i smågater og mørke smug i området rundt Covent Garden/ Strand. Hun hadde lest seg opp på historier om stedene vi gikk forbi og viste oss blant annet hvor det var hjemsøkt, hvor Londons eldste restaurant var og fortalte om de gangene hun hadde møtt Richard St. John Harris, mannen som spilte Humlesnurr i Harry Potter, utenfor en pub like ved luksushotellet Savoy, hvor han bodde. Han hadde vært så hyggelig hver gang de snakka og det var ikke før i ettertid hun skjønte at han var berømt. Dessuten tømte han alltid lommene sine for vekslepenger som hun fikk.

bilde

Omvisning på kryss og tvers rundt Covent Garden. Vi har ikke svømt i Themsen, så RunKeeper har gått litt bananas her. (Bortsett fra det så er RunKeeper en god grunn til å få iPhone, pappa.)

Det som imidlertid gav mest inntrykk var når hun forklarte hvordan folks holdning til hjemløse var og viste oss trappeoppgangene og under broene hvor de holdt til. “You know, people look at you differently when you live on the street” sa hun til Christoffer, meg og et par andre engelske som var med på turen. Så viste hun oss et sted hvor flere hjemløse pleide å samles i 10 tiden på kvelden for å sove; det var som et “community” hvor man visste hvem folk var og tok vare på hverandre. Dersom “the bad ones” prøvde å stjele eller forgripe seg på en eller annen måte, var de flere som kunne beskytte hverandre. En gang hadde de våknet i 3 tiden om natta av at et par gutter hadde prøvd å tenne på (!) en gammel dame, en venninne av Vivi. De hadde heldigvis greid å forhindre det. Noen andre hun kjente hadde fått bøtter med vann helt over seg mens de sov. Det er surt nok i London på vinterstid selv med tørre klær…. Mens vi gikk rundt utover kvelden ble vi mer og mer frosne, men det ble veldig feil å klage over det når vi tenkte på at guiden vår faktisk hadde brukt deler av livet sitt på å SOVE ute! Så vi bet kulda i oss og når omvisningen var ferdig tok vi en varm kakao for å tine før vi vendte snuten hjem. Den kvelden var jeg ekstra glad for å faktisk ha en stor, varm og behagelig seng å komme hjem til.

IMAG0020

 Meg (til venstre) og tidenes kuleste dame ved Lincoln`s Inn Fields, parken som pleide å være hennes hjem. Et steinkast bak oss ligger London School of Economics, hvor jeg lærer om Economics in Public Policy hver mandag. Kontraster, sarru….? 

Ha en fortsatt fin lørdag! :) 

Comments

comments

4 Comments

  1. Juliane says

    Hørtes ut som en fin og lærerrik kveld til ettertanke! Det vil jeg også gjøre når jeg kommer å besøker deg :)

  2. Maritmjau says

    Wow… Føles rart å skrive “fint” og “bra” i en setting hvor folk må bo ute.. Men det virka som en veldig interessant ting å gjøre, og sikkert en fin opplevelse! Tror Viv har bein i nesa, ja :) ha en fortsatt fin… Søndag! :D

    • Viv hadde bein i nesa, ja! hehe… Skal møte ho i morra å bli med på en ny tur som ho driver å øver seg på! :P hanging around with the homeless! Takk for kommentar! ;)

Leave a Reply