Min oppfatning er at (1) god samarbeidskultur, (2) flere dimensjoner av tilgjengelighet, og (3) et levende bymiljø med en særegen atmosfære, er de 3 hovedgrunnene til at Landsbyen Ringebu har opplevd en positiv utvikling de senere årene. Dette er nok også grunner til at mange oppfatter landsbyen som det attraktive midtpunktet i Gudbrandsdalen.   1) Samarbeidskultur som grunnmur for aktivitet og utvikling Den stedlige kulturen i landsbyen kjennetegnes av en felles identitet som er godt forankret i landsbyens særpreg. Det har tradisjonelt vært et godt samarbeidsklima mellom lag og foreninger, private huseiere, næringsdrivende og kommune. Det kan synes som at Ringebu kommunes slagord «der det er lov å lykkes» gjenspeiles i den «kollektive mentaliteten» på stedet, som i stor grad er preget av vilje og evne til å skape aktivitet sammen. Dette har resultert i en høy frekvens av kulturarrangementer og aktiviteter gjennom året, relativt til landsbyens kompakte størrelse. Disse har en viktig møteplassfunksjon i lokalsamfunnet, samtidig som de gir gode betingelser for et levende bymiljø i de karakteristiske trafikkfrie områdene av landsbyen.I løpet av 2015 har for eksempel vinterfesten, sommerfesten, …

Kanskje begge deler, det kommer an på øyet som ser. I helga foregikk det (minst) to flotte førjulsarrangement i kommunen. De aller fleste synes det er veldig bra, men faktisk ikke alle. Jeg tror på å fokusere på, og samarbeide med de som ønsker utvikling og positive initiativ velkommen, og ignorere de andre. Denne gangen velger jeg å mene noe om de andre- fordi det var to unge jenter som stod i bresjen for satsingen, og de fortjener uavkortet honnør. På Fåvang har Tina og Brede en perle av et lite «dukkehus» som er restaurert etter alle kunstens regler i 30-talls stil. Det heter «Huset Granmo», og er verdt et besøk om du ikke allerede har vært her. Det er mulig å overnatte her, og det arrangeres innimellom hyggelige bakgårdskonserter og lignende. I helga ble det arrangert et gammeldags marked, der folk kler seg ut i tråd med husets karakter, og fyller bakgården med salgsboder. Det har blitt en kjærkommen førjulstradisjon i området.                       I helga ble det også …

I november skal noen kollegaer og jeg på et seminar med tittelen «attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Dette er jo kjernen i hva vi jobber med i bolyst og landsbyutviklingsprosjektet, så jeg gleder meg! Benytta anledningen til å skrible noen tanker om hvorfor jeg synes det er både meningsfylt, lærerikt, spennende og utfordrende å jobbe for å øke Ringebus attraksjonskraft.  You CAN sit with us: Stedsutvikling er først og fremst en øvelse i samarbeid Det å være med å bidra positivt på ulike måter i lokalsamfunnet er givende, og har blitt en større personlig drivkraft enn jeg ville trodd da jeg begynte for litt over et års tid siden. Det er lærerikt fordi stedsutvikling ikke kan vedtas i en håndheving, men til syvende og sist er det et kontinuerlig fellesprosjekt med både private og offentlige aktører; hus/gårdeiere, privatpersoner, lag og foreninger og kommunen. Da blir det et viktig poeng å tilrettelegge for synergieffekter og fruktbare samarbeid på tvers. Man kommer kanskje raskere fram alene, men lengre sammen. Teamwork og medborgerskap ftw! Dette kommer til å bli viktigere …