Siden høsten 2014 har jeg jobbet som prosjektleder for et bolyst- og landsbyutviklingsprosjekt i regi av Ringebu kommune og med støtte fra Oppland Fylkeskommune. Prosjektet er nå i sluttfasen. Målene har vært å øke kommunens bostedsattraktivitet, og videreutvikle sentrum. Hvorfor ha et slik prosjekt? Hvordan har vi jobbet med dette? Hva er resultatet, og ikke minst hva blir viktig fremover? Dette er nå sammenfattet i en prosjektrapport som er til politisk behandling i disse dager. En milepæl som føles nærmest som en bacheloroppgave å ha levert – det ligger i alle fall minst like mange kaffekopper og sene kvelder bak! :P Innledningen til rapporten ser du under, med linker til selve rapporten og undersøkelsen som ble gjennomført.  Tipper noe dette har overføringsverdi for andre kommuner eller instanser som ønsker å satse på stedsutvikling. Det har vært både krevende, lærerikt og utrolig gøy og meningsfullt å jobbe med dette, og jeg kommer nok til å skrive noe om det etter hvert. For now – ta gjerne en titt på prosjektrapporten, og bare spør om du lurer på noe! :) Denne prosjektrapporten innleder med en bakgrunn …

Utviklingen av et levende, innholdsrikt og kompakt sentrum av høy kvalitet er noe av det viktigste vi kan satse på for å bli en attraktiv bostedskommune og tiltrekke oss kompetansearbeidsplasser i framtida- selv (spesielt!) midt i Gudbrandsdalen. Trivelige møteplasser i hverdagen som skaper liv i sentrum: Hver sommerlørdag treffes store og små på torghandel i gågata. Les mer om den tradisjonsrike torghandelen i Ringebu her. I løpet av mine snart tre år som prosjektleder for et prosjekt med tittelen “bolyst og landsbyutvikling” (og i kategorien tilbakeflyttet, utdannet kvinne mellom 20-30), har det blitt tydeligere og tydeligere for meg: Bolyst og landsbyutvikling er ikke to ulike ting, men snarere to sider av samme sak. I dag leste jeg en kronikk i Agderposten fra Elin Lunde, byplanlegger og prosjektleder i Arendal, som handlet om nettopp sentrumsutvikling og bostedsattraktivitet. Kronikken var så “to-the-point” og samtidig veldig betegnende for hvordan vi jobber med nyurbanisme/ landsbyutvikling i Ringebu, at jeg velger å republisere den med de varmeste anbefalinger om å lese – for å forstå sammenhengene litt bedre. Hvem skal fylle de ledige lokalene? KRONIKK: Etter …

  Det langsiktige arbeidet med å utvikle Ringebu sentrum som «det attraktive midtpunktet i Gudbrandsdalen» har ikke gått upåaktet hen. En gjennomgang av «Ringebus CV» viser at den lille landsbyen gjennom flere år har høstet god kritikk blant nasjonale myndigheter og fagfolk for sitt arbeid med byutvikling. Det har kommet til uttrykk på flere måter, og denne artikkelen søker å gjøre en oppsummering av utmerkelser og referanser i denne sammenhengen.      1. Statens Bymiljøpris (2011): Årets tema var «uterom og møteplasser» og i Ringebu fant juryen et «tettsted med urbane kvaliteter». – Det er med stor glede jeg kan si at Ringebu er vinneren av Statens Bymiljøpris 2011. Befolkningen, næringslivet og kommunen har sammen gjort mye for å skape et bysenter som gir befolkningen lyst til å samles. Dette kan inspirere utallige norske småbyer og tettsteder til fortsatt innsats for et bærekraftig bymiljø, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Foruten Ringebu var følgende byer med i finalen for å vinne årets pris: Skien, Larvik, Moss og Hamar. Les mer om Statens bymiljøpris her. Les saken i lokalavisa …