I dag er det tre måneder siden jeg leverte masteroppgava mi, og jeg har igjen et semester med praksis/internship før jeg er ferdig. Dette er mine refleksjoner rundt tre spørsmål relatert til studiet mitt; Hvorfor tar jeg en mastergrad? Hva er det egentlig jeg studerer? Og hva handla masteroppgava mi om? Dette er altså ingen “elevator pitch”, men skrevet for å reflektere og delt for å informere – til de som måtte ha interesse av det :) Hvorfor tar jeg en mastergrad? Jeg tror det finnes like mange svar på dette spørsmålet som det finnes folk, og alle har sine personlige motiver for å ta høyere utdannelse. Det kan være at man ønsker å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet, at man ønsker å drive med forskning, eller at man rett og slett ønsker å fordype seg / spesialisere seg i et fagområde man er interessert i. For min del var det mest det sistnevnte, i kombinasjon med “timing”. Jeg var inne i mitt siste av tre år som prosjektleder i Ringebu kommune, og vurderte mulighetene …

I går kveld lå jeg på matta i yin yoga-timen og stirra i taket. Timen ble innledet med 3 rolige “dong” fra et slags slaginstrument som gav en dyp gjenklang i rommet gjennom lukten av røkelse, og fikk det til å gå frysninger fra øverst i nakken og nedover ryggraden. Stillhet – kun yogalærerens rolige stemme med nærmest hypnotiserende instruksjoner om pust og bevissthet. Jeg tenkte på at man kan dø når man er 80, som Kari, eller når man er 28, som Avicii. Man vet egentlig ikke når man dør, men man vet at man skal dø. Det er faktisk kanskje det eneste vi vet helt sikkert. Vi skal alle dø. Da er alt bare slutt, endelig punktum, evig stillhet – uavhengig av hvor mange historier man skapte eller fortalte, hvor mye man engasjerte seg, eller hvor mange man nådde ut til gjennom musikken eller hva det måtte være. Det spiller egentlig ingen rolle hva man gjør i livet, dør gjør man uansett. Jeg snakket med Kari på telefonen etter jeg hadde begynt å …

Noen ganger når jeg lurer på hva jeg egentlig lærer på skolen eller hva jeg kan bruke det til, må jeg minne meg selv på den lærdommen som kommer som en “bieffekt” av studiene, men som kanskje er vel så viktig å ha som ballast. Det er å være bevisst “tankens kraft” og å huske på at jeg alltid har et valg om hvordan jeg velger å ta stilling til en utfordring – og DET vokser man på! Noen ganger kan ting virke litt uoverkommelig og man kan se litt mørkt på det (se B under her). Men jeg har lært meg (og blir stadig utfordret på) at jeg må unngå å la slike tanker dominere – det hjelper meg rett og slett ikke med å løse oppgaven. Dersom jeg skal få ting gjort, må jeg faktisk snakke meg selv opp – en slags “peptalk”! I dag satt jeg på flyet fra Oslo til Amsterdam etter en innholdsrik og spesiell påske, og mobiliserte hodet mitt for å forberede meg på uka. Jeg skrev A) i …

Jeg har ikke sett på House of Cards, men føler jeg har fått min dose politisk drama fra norsk politikk den siste uka. Dette er en «gullpakke» for noen som trenger materiale for case studies innenfor retorikk og argumentasjonsteori! Etter jeg begynte å studere nettopp argumentasjonsteori og retorikk, følger jeg debatter med nyvunnen interesse, nysgjerrighet og kunnskap. Bjuder med dette på en liten analyse fra sidelinjen til manesjen i sirkuset som har utspilt seg de siste dagene. Må understreke at jeg ikke har en politisk agenda, men synes saken er interessant fra et faglig retorisk og argumentasjonsteoretisk perspektiv. But first… litt argumentasjonsteori! Det finnes ulike typer meningsforskjeller – «difference of opinions». Meningsforskjeller mellom to parter i en diskusjon kan være uttalt og eksplisitt (mixed difference of opinion) som i en politisk debatt, eller antatt (nonmixed) – som f.eks. i en reklame, der det antas at den andre parten (potensiell kunde) ikke er overbevist om standpunktet, om at han/hun bør kjøpe et produkt eller en tjeneste – eller en politisk stemme for den saks skyld. Den …

I fjor høst begynte jeg på en mastergrad som het Research Master`s in Argumentation, Rhetoric and Communication (ARC) ved University of Amsterdam. Den varer i to år, og forbereder studentene på å kunne drive med akademisk forskning relatert til argumentasjonsteori. Det var ikke forsknings-aspektet som trakk meg, det tok jeg nærmest «med på kjøpet» som et slags kompromiss. Det var derimot retorikk-aspektet som appellerte mest til meg, og som gjorde at jeg søkte meg hit. Jeg var ganske åpen for å studere hvor som helst i verden for å lære meg mer om dette (og samtidig få mer utenlandserfaring i askeladd-sekken), men etter det jeg kunne forstå var det egentlig ganske snevert med tilbud om masterstudier dedikert til dette fagområdet. Det inngår riktignok gjerne som en komponent i en del andre kommunikasjonsfag som for eksempel journalistikk, markedsføring og politisk kommunikasjon, men ikke like prominent som i denne graden. Trodde jeg i alle fall. Noen uker inn i studiet hadde jeg imidlertid en sterk følelse av at dette ikke var helt det jeg hadde sett for …