Decided to return to this little playground of mine, after a year or so. Seems to be a revision thing…

I motsetning til Kim Jong-un har jeg en langt mer nøktern formening om hva som er grunnlaget for lykke. Å sitte på flyet fra Heathrow til Gardemoen med ferske, norske fredagsaviser, en cappuchino fra Starbucks og med en god uke på Frya foran meg, kvalifiserer med god margin for min del!:) Trøtt men blid og klar for en etterlengtet, forsinket “påske”ferie! Jeg hadde seteplass 28F, ved vinduet. Først satte jeg meg feil og slo meg ned på 28A, vindusplassen på andre siden av midtgangen. Sidemannen var av religiøs karakter og hadde hvit, lang skjortel og lukta røkelse, myrra og svette. Når det kom en jente og antydet at jeg satt på hennes plass ble jeg veldig glad. Lukten til sidemannen var nemlig det eneste skåret i reisegleden og jeg hoppet over til 28F med et smil om munnen. Det så lenge ut til at jeg fikk seterekka for meg selv (alle flypassasjerers våte drøm) og jeg ante konturene av en stille og fredlig og luktfri reise med god plass til å breie meg ut. Men …

Her kommer en liten hilsen på tampen av dagen- fra mobilen (testing testing)! Som den oppmerksomme leser kanskje har skjønt, går det i ett med skolearbeid om dagen og dette er altså grunnen til laber publiseringsfrekvens her. Det er rart med det; selv om jeg har lovet meg selv å ikke gå til det steget å beklage lite aktivitet (av den enkle grunn at jeg til syvende og sist skriver mest for egen glede) føler man et visst forklaringsbehov når det har vært stille en stund! Som regel øker kreativiteten i forhold til skribling i frisk takt med mengden skolearbeid- jo flere essays og oppgaver, jo større behov for å ha noe å distrahere seg med, som f.eks en blogg. Til et visst punkt, hvor det går opp for en at NÅ er tidspunktet å sette inn høygiret. Jeg nådde dette punktet forrige uke når jeg titta i kalenderen og synes alle deadlines var faretruende nærme i tid- i tillegg til at alle var ca samtidig! Naturlig nok, ettersom forelesningene for i år faktisk er …

Hei! :) Siden sist har jeg: – Blitt frisk! Det tok litt lengre tid enn planlagt (i den grad man kan planlegge slikt) og etter noen dager stillle og rolig hjemme i min lille hule, var jeg på beina igjen. Gikk desverre glipp av den tidligere omtalte Gangnam-style verdensrekord-settingen den søndagen, men fikk til gjengjeld sett alle tilgjengelige episodene av Nytt på Nytt – på tv-en- fra senga! Jeg kunne gifta meg med Knut Nærum, bare synd han er 3 ganger så gammel og allerede gift.    Knut Nærum <3  – Blitt supernanny! Jeg bor i Flat 40. Når jeg først flyttet til London, bodde jeg på akkurat samme adresse, bare en etasje under, i flat nummer 37. For et par uker siden banket jeg på døra til mitt tidligere London-krypinn for å hilse på de som bor der nå og for å lufte et forslag om å sitte barnevakt innimellom, ettersom jeg hørte at det var unger i leiligheten. Det viste seg at naboene mine var superkoselige og på utkikk etter en ny nanny …

Jeg sluker tranpiller, knasker C-vitaminer, baker mitt eget superbrød og spiser ellers relativt sunt, sett bort i fra sjokoladeutskeielser i ny og ne. Jeg trimmer også kroppen med ujevne mellomrom og burde sånn sett ha et ganske bra utgangspunkt for en god helse. Til tross for det, har det nå altså skjedd: I dag ble jeg utsatt for et bakholdsangrep av en småhissig influensa! Hodet dunker, halsen er sår og kroppen er slapp- og det er fredag. Litt kjedelig start på helga, men jeg tenkte at jeg måtte gjøre det beste ut av det. Som tenkt, så gjort. Etter skolen skulle jeg teste det som angivelig er den beste gaven å gi kroppen sin i en slik situasjon; en yoga-time! Jeg tenkte at dersom jeg kombinerte pusteteknikker, indre harmoni og stretching-øvelser kunne jeg overvinne baseluskene og komme seirende ut av denne influensakampen. “mmmmmmmmmnå føler jeg meg som en stroong, confident, healthy woman.” Treningssenteret mitt ligger på campus og er drevet av student unionen. De har en irriterende demokratisk policy når det gjelder gruppetimer; det er …

På tide med en update! Bestemor sendte en hyggelig bekymringsmelding her om dagen og lurte på om jeg hadde gått i hi ettersom det var så stille her. Ingen grunn til bekymring, jeg har tvert i mot våknet litt opp fra vinterdvale i det siste ettersom våren kommer snikende i London og humøret stiger i takt med temperaturen! Faktisk så hadde jeg gleden av å myse mot den relativt varme vårsola for første gang i forrige uke og den tidligere omtalte snøen er et tilbakelagt kapittel. Forrige ukes agenda er forøvrig noe blury siden jeg trippet rundt i forventningsglede over det som allerede har blitt kåret til månedens happening; bursdags-overraskelsestur til Trondheim!:D Hadde mange ganger litt lyst til å dele min begeistring her, men da hadde overraskelses-momentet blitt litt ødelagt siden hovedpersonen for denne helga med overveiende sannsynlighet hadde titta innom her og avslørt meg… Jeg sitter i skrivende stund på kjøkkenet i leiligheten i London, kom tilbake for noen timer siden. Kroppen er litt rufsete i kantene etter ei langhelg i bartebyen; øynene føles som sandpapir etter …

Helgen har vært særdeles innholdsrik med fine folk og variert program, syns jeg må ta en update her for de trofaste leserne jeg kan telle på en litt dysfunksjonell hånd med 6-7 fingre. (Jeg syns det er så koslig at dere følger med! :) Det har jo blitt kjent at jeg har måtte ty til bruk av strømpebukser for å stålsette meg mot kulda i det siste og før helga begynte det jammen å snø også, faktisk ganske mye. Finn èn feil… snø i London! Inverness Terrace- my street <3  Er det noe Londoners har et elsk/hat forhold til så er det snø. Det innebærer som regel forsinkelser på t-banen (nevnte jeg at jeg allerede tilbringer 1 time av dagen min under bakkenivå?) og byen går litt i stå. På fredag hadde jeg egentlig et seminar klokken 5 på kvelden, men det ble fremskyndet til tidligere på dagen, tilsynelatende i frykt for at trafikken virkelig skulle krølle seg i rush hour pga snøfallet (ca 1cm). Jeg tar selvfølgelig det hele med knusende ro, og kler meg …

Har du et par timer til overs så er du hjertelig velkommen til å lese dette blogg-innlegget!:) Her skribles det nemlig i rykk og napp og nå er det et stort rykk igjen. Nå som My har har vandret til de evige jakt(hund)marker, tror jeg det var siste tristhetsdose for en stund. Siden det er så viktig å huske på de små hverdagsgledene, satt jeg på tuben hjem fra skolen i dag og reflekterte litt over dette. Jeg tar Central line strake vegen gjennom sentrum fra Queensway i vest til Mile End i øst omtrent hver dag, og det tar rundt 25-30 minutter. Det gir meg med andre ord en times tid med undergrunns-filosofering – hver dag! Denne tiden kan selvfølgelig brukes til andre ting, men det kan jeg komme tilbake til senere. Tuben og alle folkene jeg ser der er et kapittel for seg selv. Uansett. Hverdagsgledene! Du vet sånne loyalitets-kort man får fra kafèer hvor man får et stempel hver gang man kjøper en kaffe også får du den 99-ende kaffen gratis? Jeg …