Destination development, Everydaylife, Villagelife

3 ting som gjør landsbyen til det attraktive midtpunktet i Gudbrandsdalen

søte kids

Min oppfatning er at (1) god samarbeidskultur, (2) flere dimensjoner av tilgjengelighet, og (3) et levende bymiljø med en særegen atmosfære, er de 3 hovedgrunnene til at Landsbyen Ringebu har opplevd en positiv utvikling de senere årene. Dette er nok også grunner til at mange oppfatter landsbyen som det attraktive midtpunktet i Gudbrandsdalen.

 

1) Samarbeidskultur som grunnmur for aktivitet og utvikling

Den stedlige kulturen i landsbyen kjennetegnes av en felles identitet som er godt forankret i landsbyens særpreg. Det har tradisjonelt vært et godt samarbeidsklima mellom lag og foreninger, private huseiere, næringsdrivende og kommune. Det kan synes som at Ringebu kommunes slagord «der det er lov å lykkes» gjenspeiles i den «kollektive mentaliteten» på stedet, som i stor grad er preget av vilje og evne til å skape aktivitet sammen. Dette har resultert i en høy frekvens av kulturarrangementer og aktiviteter gjennom året, relativt til landsbyens kompakte størrelse. Disse har en viktig møteplassfunksjon i lokalsamfunnet, samtidig som de gir gode betingelser for et levende bymiljø i de karakteristiske trafikkfrie områdene av landsbyen.I løpet av 2015 har for eksempel vinterfesten, sommerfesten, Multikulti (en internasjonal festdag for å feire kommunens mangfold), de tradisjonsrike torghandel-lørdagene med tilhørende varierte temaarrangement gjennom sommersesongen, konsert- og «hjemreisehelg» under navnet «Landsbyrock», veteranbilparaden «Gudbrandsdalsløpet», Fårikålfestivalen, spøkelsesvandring på Halloween, og juletorg blitt arrangert. Det beste eksemplet fra nylig er kanskje Landsbyrådet som ble avholdt i regi av Ringebu Markedsforening under julegateåpningen 04.12.2015, som et nytt ledd i å engasjere og åpne for økt borgermedvirkning.

1insta

2) Høy grad av tilgjengelighet

Tilgjengelighet er et grunnleggende prinsipp i by- og tettstedsutvikling. I landsbyen finnes eksempelvis skysstasjon (tog/buss/taxi) med turistinformasjon, dagligvare, et bredt spekter av nisje- og spesialforretninger, bank, drop-in kontor, apotek, kafè, park, spisesteder, bibliotek og mikrobibliotek, lekepark, bygdekino, pump-trackbane (sykkelbane), ungdomshus, verdens største ostehøvel og et eget utendørs landsbygalleri. I tillegg er nye besøksattraksjoner, møteplasser og rekreasjonsområder under utvikling, spesielt i tilknytning til Våla elv som renner gjennom sentrum. Alt dette er innenfor en gangavstand på ca. 300 meter fra Skysstasjonen som kollektivtransportpunkt! Dette er godt innafor den «magiske» grensa på 500 m (det byplanleggere anslår som grense for hvor langt vi gidder å gå før vi heller tar bilen), og dermed helt i tråd med det økende fokuset på bærekraftige byer og tettsteder.
landsbykart
6insta

Det er derfor det er utrolig viktig for alle som driver med tettstedsutvikling (politikere, administrasjon, lokalt næringsliv osv.) å jobbe «rakrygga» for at vi også om 10-20 år kan være stolte av å ha et KOMPAKT og innholdsrikt sentrum, som er fortetta innenfra og ut, og evt. oppover i høyden. Går vi på kompromiss med dette prinsippet, gjør vi oss en bjørnetjeneste som kan være beleilig for enkeltaktører på kort sikt, men bidra til å utarme sentrum på lang sikt.

Gratis trådløst nettverk for besøkende er en essensiell dimensjon av tilgjengeligheten i dagens samfunn, og bidrar til å styrke besøksattraktiviteten ytterligere. Videre gjør landsbyens geografiske plassering tettstedet til et historisk og naturlig knutepunkt i seg selv: Midt mellom Oslo og Trondheim, midt mellom regionsentrene Otta og Lillehammer, og som innfallsport til fjellovergangene mot Østerdalen. Om du i tillegg tar Frya flyplass i betraktning (en småflyplass i vekst med økende aktivitet, hangarbygging og beliggenhet 10 min unna landsbyen), står du igjen med et sentrum med høy grad av tilgjengelighet midt i Gudbrandsdalen.

Wifi

3) Et levende bymiljø i trivelige omgivelser

I 2016 foretrekker de aller fleste av oss å bo enten i, eller i nærheten av et levende og trivelig sentrum. Urbaniseringen er et faktum: bymessige tilbud og kvaliteter bidrar til befolknings- og arbeidsplassvekst i området generelt. Ringebu fikk, som Norges første ikke-by, Statens bymiljøpris i 2011. Begrunnelsen lyder: Ringebu satser på å utvikle urbane kvaliteter og har tatt en aktiv rolle som regionsenter for Midt-Gudbrandsdalen. Kommunen har en offensiv og gjennomtenkt strategi for å utvikle stedets bymessige tilbud og kvaliteter.

jul

Hva er egentlig bymessige tilbud og kvaliteter? Her er noen av dem:

bocca

Deler av den “semi-seriøse” Ringebu Bocce & Jojoklubb. Jeg er selv innflytter til Ringebu, og har blitt kjent med folk via torghandelen. Her fra et slag kubb i en hage i landsbyen under en torghandel-lørdag. Gleder meg til sommeren er tilbake!!

Gammel trehusbebyggelse med godt bevart arkitektur, plassert i en kvartalsstruktur som gir gode betingelser og kulisser for «livet mellom husene». Trafikkfrie områder forsterker denne effekten ytterligere. Biler skaper hverken liv eller handel i sentrum, det er det folk som gjør. Gågata er et eksempel på en bilfri «oase» som innbyr til at folk kan treffes på en uformell måte over en kaffekopp på fortauskaféen. Lokalavisa Dølen skrev følgende i fjor sommer, etter sesongstarten på den tradisjonelle torghandelen: «etter omfattende forskjønning framstår gågata i dag som det vakreste sentrum i hele Gudbrandsdalen».

Det har vært en felles bevissthet rundt høy estetisk standard og utforming av både det offentlige rom (brosteiner, benker/sitteplasser, belysning, beplantning) og private eiendommer (for eksempel inngangsparti, hager og bakgårder, fargevalg på hus, og stor dugnadsånd for vedlikehold av fellesområder). Elementer som helårs utendørs landsbygalleri; en fotoutstilling av lokale fotografer, verdens største ostehøvel (omtrent 8 m. høy!), den nakne kvinneskulpturen «Maja på høye heler», og det sjarmerende mikrobiblioteket er andre innslag som beriker bybildet og appellerer til sansene. For det er nettopp slike ting som gjør et landsbybesøk til en opplevelse. I et samfunn hvor funksjonalitet er en selvfølge, er det de ekte opplevelsene, stemningene og atmosfæren vi søker.

2insta  12insta

etiopisk kaffeservering insta12

Et bredt spekter av nisje- og spesialforretninger har blitt et av landsbyens merkevarer og særpreg. Disse er kjent for høy kvalitet på produktene sine, som i stor grad er tuftet på lokale råvarer og tradisjoner. Annis Pølsemakeri er en spydspiss, med omsetning i millionklassen, hovedsete i Ringebu og «distriktsavdeling» på mathallen i Oslo. Rob Optik er et annet eksempel. Den internasjonalt anerkjente optikeren flyttet med familie fra Amsterdam til Ringebu, og driver med innovativ produktutvikling som produksjon av designbriller av naturmateriale som tre og horn/gevir, og har kunder fra hele landet. Du har familiebedriften Tveit Interiør- utspring fra tradisjonsrike Tveit Smie, nyoppstartede og trendy La Mone, som har kaffebar som neste steg i bedriftsutviklingen, og gullsmedene og kunstnerne som holder til i «Stallen smykker og keramikk»- lokaler som er totalrenovert fra gammeldagse staller til næringslokaler med rustikt særpreg og åpent smykkeverksted. Dette er bare noen av mange dyktige handelsfolk som bidrar til å berike landsbyen med «bymessige tilbud og kvaliteter».

insta9  kaffebar
Foto- GD- Knut Storvik

 

Hva skal til for at landsbyen skal bli enda mer attraktiv, synes du? Kom med innspill, og ta gjerne steget sjøl for å bidra til å realisere idèen. Vi er mange som vil hjelpe deg med nettopp det! :)

11insta

 

 

Comments

comments