Jeg heier på dyktige ledere som tør å satse på nyskapende idèer utenom det vanlige – fordi vi er avhengige av innovasjon og satsing for å utvikle oss som lokalsamfunn. Jeg heier på ildsjeler og folk som er “litt gærne” og går på risikoprosjekter der alle andre sitter på gjerdet og dingler med beina, piller seg i navlen og venter på at noe lettere og mer beleilig skal dukke opp. Jeg heier på folk som GJØR NOE SJØL fremfor “bestillerne” som peker anklagende på ting som skulle blitt gjort – da selvsagt av andre. Jeg heier på folk- som er nettopp det – bare folk – som gjør sitt beste for et fellesskap, i beste hensikt og med de tilgjengelige midlene, og i etterkant blir kritisert. For man kan alltid, i etterpåklokskapens lys og muligens også i smålighetens navn, peke på ting som kunne blitt gjort annerledes. Min klare mening er at vi trenger de som TØR å satse så sjukt mye mer enn vi trenger de “trygge” kritikerne. Vi trenger å spille hverandre gode fremfor å …